Plan Norge

En ellers tung siste dag i Kampala hadde også sitt store lyspunkt: Vi dro nemlig på overraskelsesbesøk til ungdomssenteret i slummen, som vi besøkte tidligere i uka, og gjett hva? Ungdommene hadde koblet opp den nye prosjektoren og var i full gang med å lage sin egen bloggside!

- Hey guys! Look, we`re on the internet!

To av deltakerne fra workshopen sitter benket foran datamaskinen på senteret, og noen av klientene sitter i salen og følger med. De har kommet for å få medisiner og hjelp, og bloggingen fanger oppmerksomheten mens de venter på sin tur.

Smilene som møter oss er verdt hele turen i seg selv.

For en uke siden introduserte vi lederne på ungdomssenteret for blogging. De var alle nettbrukere fra før, men hadde aldri hørt om blogging eller tenkt på å lage sin egen nettside. Men nå, en liten uke senere, forteller ungdommene at en ny verden har åpnet seg for dem:

- Vanligvis løper vi rundt med megafon i slummen for å fortelle folk hva vi holder på med. Det kommer vi ikke til å slutte med, men nå kan vi også fortelle hele verden at det er et sted som heter Kawempe. Vi kan fortelle ungdom i Norge hvilke utfordringer vi har i slummen i Kampala!

Sjekk ut bloggen på www.uyescheme.blogspot.com

(artikkelen blir oppdatert senere i dag)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

– Har dere sett avisene i dag?, spør vår kollega Jim Gibson, Program Support Manager for Plan Uganda. – Minst to skoler ble ødelagt i jordskredet. Nå regner vi med at rundt 6000 mennesker må evakueres på grunn av fare for flere skred. De skal flyttes til midlertidige flyktningleire.

Vi sitter på landkontoret til Plan i Uganda og diskuterer jordskredskatastrofen i Bududa-distriktet øst i landet som de siste dagene har vært omtalt av både norsk og internasjonal presse. Jim Gibson var landdirektør i Haiti i flere år, og jobbet der under store naturkatastrofer.

Bududa ligger ikke i området Plan normalt jobber, men vi skal sende et kriseteam opp for å undersøke sitasjonen og se hvordan vi best kan bidra.

Slummen i Kampala

I slike katastrofesituasjoner er Plans rolle ofte å bidra til at barn er trygge og beskyttet, og at de kan fortsette å få et utdanningstilbud. Men det er viktig å samarbeide med myndighetene og andre organisasjoner slik at barna får den støtten de har krav på.

I de lokalsamfunnene Plan jobber – som heldigvis ikke var rammet av jordskredet – er det fare for andre naturkatastrofer. I slumområdene i Kampala, er det for eksempel stor fare for oversvømmelser. Der fokuserer Plan på å øke innbyggernes evne til å tilpasse seg slike kriser, slik at de ikke blir så hardt rammet.

For en time siden besøkte vi slummen i Kampala, og foreløpig er det ikke tegn til oversvømmelser der. Men det regner jevnlig i byen og det sies at regnet ikke kommer til å stoppe på flere måneder. Både Plan-ansatte og folk i gatene er preget av det som skjer i landet akkurat nå.

Vi kommer til å ta farvel med Kampala og Uganda om bare noen få timer, og som besøkende og kollegaer av Plan her i landet, er også vi svært preget av situasjonen. På kort sikt er det store utfordringer for svært mange mennesker i Uganda etter jordskredet. Vi har også opplevd på nært hold i slummen i dag hvor mange mennesker som lever i dyp fattigdom, og derfor er ekstremt sårbare. Både i forbindelse med katastrofen, men også i det daglige.

Vi stopper her, men kommer til å oppdatere bloggen i helga, og i ukene framover. Notatblokka er full av historier og overskrifter. For bare en liten time siden satt vi sammen med ei jente som lever under konstante trusler om overgrep og drap. Vi vet at hun er trygg i noen få uker framover, men derfra er det usikkert hva livet vil bringe henne.

Det er hardt å reise fra dette. Samtidig har vi sett hvor mye arbeid som gjøres for å bedre situasjonen til barn og unge i dette landet, og møtt inspirerende, sterke mennesker som viser at det nytter å bidra.

Silje Vold og Anders Finslo, Plan Norge

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noe av det vanskeligste med å være her i Uganda, er å bli så nært knyttet til personene vi møter. Vi kommer så nær dem, og føler kontrasten mellom deres liv og vårt eget. Mellom muligheter vi tar for gitt, som barn og unge i Uganda må jobbe beinhardt for å oppnå.

Slik var det å møte Jennifer.

Faren til Jennifer  døde av AIDS da hun var to år. Hun er vokst opp sammen med moren sin og fire søsken i en liten landsby i Kamuli i Uganda. Selv om det ikke koster mye penger å gå på ungdomsskole- og videregående i Uganda, hadde ikke moren råd til at Jennifer skulle fortsette når hun ikke lenger fikk stipend.

Den nå 19 år gamle jenta var ”heldig” og fikk støtte av Plan til å fortsette skolegangen. I dag sitter Jennifer med et vitnemål med toppkarakterer i alle fag.

- Jeg vil studerere informasjonsteknologi på universitetet, forteller hun. – Men foreløpig må jeg være hjemme og hjelpe moren min med å forsørge familien.

Vi treffer Jennifer utenfor huset hennes i en liten landsby i Kamuli. Her bor hun i et to-roms murhus, sammen med moren og søsknene. Utenfor huset er det et stråtak, hvor det sitter en sirkel menn med sugerør ned i en krukke. De drikker det lokale ølet Jennifer og moren får sitt levebrød fra.

Vi lurer på om det er trygt for henne, moren og de yngre søsknene å bo her, med en gjeng fulle menn utenfor.

- De prøver seg av og til. Men de klarer aldri å gjøre noe. Vi er så sterke, skjønner du, du vil ikke tro hvor sterke vi er!

Dilemmaet
Vi tror henne. Og vi blir inspirert av hennes innsatsvilje og optimisme. Det er godt for oss som jobber for Plan, å se at prosjektene vi driver bidrar til å gi barn muligheter de ellers ikke ville hatt. Samtidig er det frustrerende å innse at fremtiden allikevel ofte er usikker for dem som lever i dyp fattigdom.

Det ville vært enkelt for oss å gripe inn direkte, og endre fremtiden til Jennifer. Vi kunne spleiset på universitetsutdannelsen hennes. De samme føler vi for hvert barn og ungdom vi har blitt kjent med på denne turen. Det er vanskelig, men likevel nødvendig, å løfte blikket og  huske på at mange flere har det som dem.

Det viktigste Plan og andre organisasjoner gjør, er derfor å jobbe systematisk for at alle barn og ungdommer skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter. Retten til beskyttelse, overlevelse, utdanning og deltakelse. Å bidra til at barn, familier og deres lokalsamfunn kommer seg ut av fattigdom og får muligheter til et bedre liv.

Jennifer har kommet langt, og vi tror og håper hun vil komme lenger. Vi spør hva hun ville endret i Uganda, om hun var president for en dag. Hun lar seg ikke lure.

- Presidenten kan ikke bare endre ting. Man må lage lover, som gjøres av Parlamentet. Men president, det kunne jeg godt tenke meg å bli, hvorfor ikke?

Silje Vold og Anders Finslo, Plan Norge

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

45 er bekreftet døde, og 300 ligger antakelig begravet under jorda etter en jordskredkatastrofe i Bududa i Øst-Uganda i dag.

Vi befinner oss for øyeblikket i Kamuli, et par timers kjøring unna ulykkesområdet. Det er rolig vær i området, så det er ingen risiko i å oppholde seg her.

Les mer om katastrofen på http://www.reliefweb.int/rw/rwb.nsf/db900SID/DNEO-836KEJ?OpenDocument

I dag har vi besøkt sju forskjellige steder på under 10 timer. Vi har en dag full av sterke inntrykk, som blir ytterligere forsterket når noe så dramatisk skjer i nærheten. Notatblokka er full, kamerabatteriet er tomt og hodene er proppet med historier som vanligvis trenger lang tid på å fordøyes.

Det eneste stedet vi kan oppdrive internettilgang er på kontoret til distriktsjefen i Plan Kamuli. Her stenger de om et øyeblikk, så vi oppdaterer bloggen i morgen tidlig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter en søndag i vakre Jinja ved Nilen, satte vi kursen mot Kamuli i sør-øst delen av Uganda i morges. Selve reisen var nesten surrealistisk, der vi satt i regnværet på humpete sandveier omkranset av frodige gressletter og regnskog.

Virkeligheten innhentet oss imidlertid raskt, da vi kom fram til Plans lokalkontor i Kamuli og fikk treffe ti ungdommer fra en skole i nærheten

Planen vår var å introdusere ungdommene for blogging, vi skjønte fort at det var en dårlig ide. I et område som knapt har internett i det hele tatt, og hvor de færreste ungdommer har bruket en datamaskin i sitt liv, fant vi ut at det var bedre å bruke tiden på noe helt annet: leker, fotografering og historiefortelling.

Etter å ha lært dem en norsk lek, noe som fremkalte fullstendig latterkrampe, delte Silje ungdommene i tre grupper. De fikk følgende utfordring: Skriv om en dag i livet ditt! Skriv om en opplevelse som har gjort sterkt inntrykk på deg, og fortell om hvilke utfordringer du mener er viktig for barn i Uganda i dag.

Det kom som et sjokk på oss hvor sterke historier de satt på, alle sammen. Episoder og problemstillinger som for oss er helt utenom det vanlige, fortelles som noe helt dagligdags.

- En dag jeg aldri kommer til å glemme var den dagen jeg fikk høre at yndlingstanten min holdt på å dø av AIDS, forteller John på 17.

15 år gamle William forteller at han står opp kl 3 hver morgen, for å bære vann for andre, slik at han kan tjene penger til skolebøker og andre ting han trenger.

Vil besøke Norge
Det er tydelig at ungdommene ønsker å bli hørt.
- For første gang får vi mulighet til å fortelle norske ungdommer om hvordan vi har det, sier en av guttene når vi spiser lunsj etter workshopen.

- Jeg håper det er noen som vil svare oss. Det hadde vært gøy. Og kanskje vi kan arrangere en konkurranse vi også og reise en uke til Norge, spør Joseph på 14.

Speilreflekskameraet går på rundgang rundt lunsjbordet, og ungdommene får ta sine livs første fotografier. Joseph gliser bredt når det er hans tur til å prøve kameraet.

- Kanskje det er fotograf du skal bli?

- Neinei, sier Joseph. Jeg har bestemt meg for lengst. Når jeg blir stor skal jeg bli pilot!

I morgen får vi en mulighet til å bli bedre kjent med ungdommene. Da skal vi besøke dem på skolen. Her støtter Plan flere prosjekter, blant annet en gruppe som jobber for å stoppe vold mot barn, og en sparegruppe.

SIlje Vold og Anders Finslo, Plan Norge

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sarah er 20 år gammel og begynte nettopp å jobbe som frivillig på ungdomssenteret i slummen i Kampala. Det tar henne en time å gå hit, fra barnehjemmet der hun har bodd de siste seks årene. Hun får lov til å være der til hun blir ferdig med skolen, selv om hun egentlig er blitt for gammel.

Hun snakker lavmælt, men klart og tydelig.

- Moren min døde nesten med det samme jeg ble født. Jeg fikk bo hos venner av familien, helt til de ikke hadde råd til å ta vare på meg lenger. De hadde jo også sine egne barn. Da tok de kontakt med faren min, som fortsatt lever. Hans nye kone nektet meg å bo der, fordi jeg ikke var hennes barn. Da endte jeg opp med å bo hos andre jeg kjente.

Et av stedene Sarah bodde prøvde mannen i huset å ha sex med henne, men hun nektet. Hun var bare en ung tenåring.

Han truet meg og sa at han skulle holde meg fast og gjøre fæle ting med meg. Jeg klarte å slippe unna, og flyttet ut med det samme. Heldigvis fikk jeg plass på et barnehjem. Nå passer jeg på at jeg holder meg langt unna der han bor, sier Sarah.

- Han sa han skulle ta meg hvis jeg fortalte om voldtektsforsøket, men nå deler jeg historen min likevel. Jeg tror det er viktig for andre å høre.

Sarahs frivillige arbeid er en del av praksisen når hun utdanner seg til sosialarbeider. Hun håper å jobbe på et barnehjem eller for en organisasjon.

- Jeg vil bruke mine erfaringer og min historie til å hjelpe andre ungdommer i samme situasjon. Jeg vil vise dem at de ikke er alene, og hvor det viktig det er at de passer godt på seg selv.

Sarah er ikke den eneste
I fjor høst arrangerte Plan en Jentekampanje for å vise hvordan jenter i andre deler av verden har det, og problemer de møter. Blant annet arrangerte vi Blogg deg til Afrika i samarbeid med VGB. Formålet med konkurransen var å engasjere bloggere til å skrive om viktige tema som tradisjonelle medier ofte glemmer eller nedprioriterer.

Historien til Sarah i Kampala-slummen er sterk, men langt i fra enestående. Tusenvis av jenter i områdene rundt hovedstaden i Uganda vokser opp i svært tøffe kår. De lever i et av verdens mange glemte hjørner, som vestlige medier i liten grad besøker og setter på agendaen. Sarah og jentene i Kampala fortjener å bli hørt og tatt på alvor. Derfor er vi nå i Uganda sammen med vinneren av Blogg deg til Afrika, Hanne Rosvoll Kristiansen (Hanne Rosvoll.blogg.no).

Silje Vold og Anders Finslo, Plan Norge

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sarah og to av venninnene hennes på ungdomssenteret i slummen ser rart på oss når vi forteller om snø og langrennski. Vi velger å ikke nevne vinter-OL. De ser ut som spørsmålstegn når vi viser mobilbilder fra hvite, kalde oslogater og aketurer på Hadeland.

Allikevel går praten lett når vi setter oss ned sammen for å bli bedre kjent. Det er bare andre gang vi treffes, så de er fremdeles litt sjenerte, men møter spørsmålene våre med åpenhet og velformulerte tankerekker. Sarah forteller:

- Ungdommer har rett til et tilrettelagt helsetilbud som passer for dem. De vil ikke treffe på foreldre og sladrete naboer når de drar for å hente kondomer eller teste seg for seksuelt overførbare sykdommer. Vi prøver å gi dem et skjermet sted å komme til, der de føler seg trygge, hvor de kan få rådgivning, hjelp og behandling.

Vi forteller at slik er det også for ungdommer i Norge. Hvem vil vel møte på foreldrene sine når de testes for graviditet eller klamydia? Men selv om problemstillingene er ganske like, er det problemer av en helt annen skala vi snakker om i Kampala-slummen.

Jentene er rundt 20 år gamle, men har allerede møtt på tøffe utfordringer i livet. Hadde det ikke vært for ungdomssenteret, er de usikre på om de i det hele tatt hadde vært i live i dag. Nå bruker de sine egne erfaringer til å gi råd og veiledning til andre ungdommer.

- Vi tar i mot barn og unge som opplever forferdelige ting på gata. Hver eneste dag hjelper vi jenter og gutter som er mishandlet, voldtatt, blitt hiv-smittet eller sliter med rusmisbruk. Ungdomssenteret er et trygt møtested for dem. Her kan de få behandling, hjelp og rådgivning, forteller Rachel.

Det er tydelig at hun ikke vil snakke for mye om sine egne erfaringer, men forteller at hun har mye til felles med barna og ungdommene som oppsøker henne. Selv om situasjonen kan føles håpløs, er Rachel selv et eksempel på at det nytter å ta tak i sitt eget liv. I dag er hun ferdigutdannet sosialarbeider, og vier all sin tid på å hjelpe andre.

- Forståelsen og støtten jeg fikk da jeg først kom hit for å få råd, var til stor hjelp. Derfor bestemte jeg meg for å selv bli involvert. De som kommer hit vet at jeg forstår, og at de kan stole på meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Endelig kan vi fortelle verden om hva vi holder på med, sa ungdomslederen Steven da bloggvinner Hanne Rosvoll og Silje og Anders i Plan Norge introduserte ham for blogging i dag.

Steven og ni andre ungdomsledere driver til daglig et ungdomssenter  i Kawempe, et slumområde  i hovedstaden Kampala. Ungdomssenteret jobber særlig med å spre informasjon hvordan man forhindrer graviditet og seksuelt overførbare sykdommer.

- Mange vet ikke hvor viktig det er å beskytte seg, og foreldre er ofte skeptiske til at barn skal få informasjon om prevensjon. Vi mener slik informasjon er helt nødvendig, for hvis ikke kan de som vokser opp begynne å tro på gamle myter og feilinformasjon.

Ungdomssenteret er støttet av Plan, og er en viktig møteplass for mange barn og unge i Kampala-slummen.

- Vi hører historier hver eneste dag som fortjener å bli hørt av flere, og vi bruker sterke fotografier, filmer og teater når vi kommuniserer med ungdommene.  Nå som vi har lært hvordan vi kan lage vår egen bloggside, har vi et sted vi kan samle all denne informasjonen. Det vil gjøre det lettere for oss å nå ut med vårt budskap, også til ungdommer som jobber med dette i andre land, sier Steven.

Hardt i slummen

En av dem som ble begeistret for muligheten til å dele sine erfaringer over internet, var Shifah på 29 år. Hun begynte å jobbe som frivillig for ti år siden, og ble lært opp av kvinnelige leger i Uganda.  Her et et oversatt utdrag fra hennes første blogg:

- Kawempe et et slumområde med gatebarn, protitusjon og narkotikamisbruk. Da jeg begynte som frivillig i slummen, fikk jeg mye kjeft og harde ord. Mine venner, det var ikke lett i det hele tatt, men vi hadde en iver og glød etter å jobbe frivillig, så vi fortsatte å spre informasjon til barn og unge. Det var dette vi ville gjøre. Etter en stund forstod folk at det vi gjorde var bra, og vi fikk med oss ungdom, foreldre, og lokale og religiøse ledere. Nå er vi akseptert og satt pris på, så arbeidet vårt går fremover.

Hanne, Silje og Anders skal reise rundt i Uganda og blogge om flere prosjekter i en uke fremover, og skal holde en ny blogg-workshop med en ungdomsgruppe i distriktet Kamuli senere i uken. Du kan følge med på Hannes blogg her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går ankom bloggvinneren Hanne Rosvoll Kristiansen hovedstaden Kampala i Uganda. Sammen med Silje og Anders fra Plan Norge skal hun besøke utviklingsprosjekter i Kampala og i regionen Kamuli i sør-øst-delen av landet, og skrive om sine opplevelser på www.hannerosvoll.blogg.no

Vi kommer til å oppdatere denne bloggen parallelt, med bilder og historier fra barn og unge som vi møter i Uganda.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I fjor høst lanserte Plan Norge konkurransen Blogg deg til Afrika i samarbeid med VGB. Hanne Rosvoll Kristiansen ble lansert som vinner av Blogg deg til Afrika på PlanTV/VGTV.no 22. september 2009.

I morgen, 25. februar, reiser hun sammen med Plan til Uganda for å blogge om sine opplevelser og møter med jenter i landet.  Følg med på www.hannerosvoll.blogg.no, og skriv gjerne innlegg eller spørsmål som Hanne kan ta med seg videre i sine møter med barn og unge i Uganda!

Du kan også lese om turen og se bilder fra våre opplevelser på denne siden underveis!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende